Nytt år og nye muligheter, ut på tur igjen! Vi er 7 jenter fra sykepleien som skal ha 4 ukers feltobservasjoner i Bangladesh i forbindelse med bacheloroppgaven. Vi skal besøke organisasjonen ICDDR,B (International Centre for Diarrhoeal Desease Research, Bangladesh) i hovedstaden Dhaka.
1. nyttårsdag var det klart for avreise. Etter en stressende morgen med pakking i siste liten, bar det av sted til Gardermoen for å møte resten av gjengen som var kommet rett fra juleferie og nyttårsfeiring. Flyet fra Oslo til Doha (Qatar) kom seg endelig i lufta etter halvannen times forsinkelse pga sent inkommende fly og problemer med avising av vingene. En lang, men fin flytur med god mat og masse filmer å slå ihjel tid med. Vi hadde to timer før neste fly, og begynte å bli bekymret for at vi ikke skulle rekke det. I Doha stresset vi gjennom flyplassen for å komme til gaten, men det neste flyet var også forsinket, så vi rakk det fint.
Fra Oslo til Doha var det en god del norske og andre europere, siden det er en viktig mellomlanding til populære turistmål både i Asia og Afrika. Men ved gaten til flyet videre til Bangladesh begynte folk å stirre åpenlyst på oss. Vi skilte oss veldig ut som en gjeng hvite jenter blant alle de asiatiske mennene, og ble virkelig vurdert fra topp til tå.
På flyet til Dhaka havnet jeg og Karina helt bakerst ved toalettet, hvor det var mye trafikk fram og tilbake. Det var vanskelig å sove, men ikke bare fordi folk skulle på do. De stilte seg også opp i midtgangen bare for å se på oss, og det var ganske ubehagelig. Etter en lang flytur og klokka stilt 5 timer fram var det ikke mye igjen av den natta, og det var bare å forberede seg på en lang dag videre.
Vel framme på flyplassen i Dhaka ble vi møtt av en representant for ICDDR,B som skulle hjelpe oss med visum og tollpassering. Det er tydelig at organisasjonen er anerkjent og respektert, for vi havnet helt foran i den korteste visumkøen, og kom oss gjennom tollen uten problemer. Det hjalp oss nok litt at vi er hvite i tillegg.
Mens vi ventet på vår egen bagasje var det egentlig god underholdning å se på alt det rare alle andre hadde sendt med flyet. Masse tepper, dyner og puter bundet sammen med tau som fine pakker. Gamle kofferter som var lappet sammen med tape eller bånd. Dessuten var det masse plastikk-kanner fylt med vann som folk hadde sendt som bagasje, og vi lurte veldig på hva dette var. Sjåføren vår fortalte at det var hellig vann som muslimene tok med seg fra en kilde i Saudi-Arabia når de var på pilegrimsreise. Dette vannet ble aldri forurenset, og kunne helbrede syke mennesker.
Til slutt kom vår også vår bagasje, og vi ble hentet av en minibuss hvor vi såvidt fikk stabla all bagasjen inn baki. Det er utrolig mange mennesker overalt, og alle tuter, stirrer og vil ha oppmerksomheten vår. Godt å slippe å finne fram selv ihvertfall!
Selv om det var mye trafikk tok ikke de 5 km inn til byen altfor lang tid, og snart var vi utenfor det som skal være vårt nye hjem de neste 4 ukene. Leiligheten er stor og fin, og går over to etasjer. Den ligger i ambassadestrøket i Dhaka, som er det mest poshe stedet i byen ifølge vår kjære lærer Hans Hadders. Rommene er fordelt 2+2+2+1, og jeg og Julie havnet på rommet med dobbeltseng. Alle rommene har eget bad, og er store og fine. Her har vi også egen hushjelp, Rita, som gjerne vil gjøre alt for oss, og rydder så mye at vi ikke finner igjen tingene våre. Men hun er veldig søt da.
Etter den lange reisen var alle veldig slitne og sultne, men det tok en stund før vi kom oss opp fra sofaen og ut til butikken. Først fant vi ikke veien, men etter en liten sightseeing i nabolaget fant vi fram. Supermarkedet hadde godt utvalg, også av vestlig varer. Vel hjemme igjen så vi at vi ikke hadde fyrstikker til gasskomfyren, så Mari og Julie gikk ut for å kjøpe mens vi andre klarte oss med brødskiver i mellomtiden. En mann prøvde å selge dem én fyrstikk, men de endte opp med å måtte kjøpe 12 esker fordi én eske bare kostet 2 taka (13 taka er 1 kr), og ingen av selgerne hadde veksel.
Etter å ha fått i seg litt mat ble alle enda mer døsige, men vi holdt oss våkne utover kvelden for ikke å snu døgnet helt. Senere var senga god å ha, og vi fikk oss tolv timers velfortjent søvn.
Tirsdag ble vi hentet av sjefen for student welfare, en veldig søt dame som heter Jill. Først dro vi for for å få oss medlemskap på Nordic club, et sted med basseng, restaurant, treningstilbud og spa, som ligger rett i nærheten av der vi bor. Blir nok godt å slappe av der innimellom!
Så skulle vi ordne lokale SIM-kort, men det var lettere sagt enn gjort. Et omfattende skjema måtte fylles ut, og du måtte ha både pass og bilde for å registrere deg. Dessuten måtte skjemaet ikke bare undertegnes, men også bekreftes med fingeravtrykk. Men det hele ordnet seg til slutt, etter mye fram og tilbake.
Organisasjonen har ordnet med en bil som skal kjøre oss fram og tilbake fra sykehuset hver dag. Men det er ikke bare bare å komme seg fram med bil i denne byen. Dhaka har ca 15 millioner innbyggere, det er folk overalt, og traffic jam hele dagen. Trafikken er totalt kaotisk, med biler, mennesker, rickshaws (sykkeldrosjer) og tuk-tuker (motoriserte rickshaws) om hverandre. En vei beregnet på tre felt har gjerne 5 biler i bredden, og folk tuter og hoier og skriker for å komme seg fram. Man kan bruke mange timer og mye irritasjon i kø. Men så er det alltid mye rart å se på mens man venter da.
Endelig framme på sykehuset møtte vi sjefen for sykepleierne Mohammad Ullah. En riktig trivelig kar, som ønsket oss hjertelig velkommen. Over lunsj fikk vi se noen filmsnutter om organisasjonen og snakket litt med ham, før det bar videre til registrering. Alt det formelle tok sin tid, og etterpå var det tid for te og møte med flere sentrale personer på sykehuset. Alle var utrolig hyggelige og gjestfrie, vi følte oss veldig velkomne. Opplegget virker veldig bra, og vi gleder oss til å lære mer om organisasjonen og sykehuset.
Etter en innholdsrik dag var det på tide å komme seg hjem. Vi hadde tenkt oss ut i byen for å se oss litt rundt og ordne litt forskjellig, men da det begynte å bli mørkt bestemte vi oss for bare å finne et sted å spise. Vi gikk på en indisk restaurant i nabolaget som vi var blitt anbefalt, og fikk masse god mat til en billig penge. En god avslutning på en spennende dag.
Bilder kommer etterhvert =)
Vilde
1. nyttårsdag var det klart for avreise. Etter en stressende morgen med pakking i siste liten, bar det av sted til Gardermoen for å møte resten av gjengen som var kommet rett fra juleferie og nyttårsfeiring. Flyet fra Oslo til Doha (Qatar) kom seg endelig i lufta etter halvannen times forsinkelse pga sent inkommende fly og problemer med avising av vingene. En lang, men fin flytur med god mat og masse filmer å slå ihjel tid med. Vi hadde to timer før neste fly, og begynte å bli bekymret for at vi ikke skulle rekke det. I Doha stresset vi gjennom flyplassen for å komme til gaten, men det neste flyet var også forsinket, så vi rakk det fint.
Fra Oslo til Doha var det en god del norske og andre europere, siden det er en viktig mellomlanding til populære turistmål både i Asia og Afrika. Men ved gaten til flyet videre til Bangladesh begynte folk å stirre åpenlyst på oss. Vi skilte oss veldig ut som en gjeng hvite jenter blant alle de asiatiske mennene, og ble virkelig vurdert fra topp til tå.
På flyet til Dhaka havnet jeg og Karina helt bakerst ved toalettet, hvor det var mye trafikk fram og tilbake. Det var vanskelig å sove, men ikke bare fordi folk skulle på do. De stilte seg også opp i midtgangen bare for å se på oss, og det var ganske ubehagelig. Etter en lang flytur og klokka stilt 5 timer fram var det ikke mye igjen av den natta, og det var bare å forberede seg på en lang dag videre.
Vel framme på flyplassen i Dhaka ble vi møtt av en representant for ICDDR,B som skulle hjelpe oss med visum og tollpassering. Det er tydelig at organisasjonen er anerkjent og respektert, for vi havnet helt foran i den korteste visumkøen, og kom oss gjennom tollen uten problemer. Det hjalp oss nok litt at vi er hvite i tillegg.
Mens vi ventet på vår egen bagasje var det egentlig god underholdning å se på alt det rare alle andre hadde sendt med flyet. Masse tepper, dyner og puter bundet sammen med tau som fine pakker. Gamle kofferter som var lappet sammen med tape eller bånd. Dessuten var det masse plastikk-kanner fylt med vann som folk hadde sendt som bagasje, og vi lurte veldig på hva dette var. Sjåføren vår fortalte at det var hellig vann som muslimene tok med seg fra en kilde i Saudi-Arabia når de var på pilegrimsreise. Dette vannet ble aldri forurenset, og kunne helbrede syke mennesker.
Til slutt kom vår også vår bagasje, og vi ble hentet av en minibuss hvor vi såvidt fikk stabla all bagasjen inn baki. Det er utrolig mange mennesker overalt, og alle tuter, stirrer og vil ha oppmerksomheten vår. Godt å slippe å finne fram selv ihvertfall!
Selv om det var mye trafikk tok ikke de 5 km inn til byen altfor lang tid, og snart var vi utenfor det som skal være vårt nye hjem de neste 4 ukene. Leiligheten er stor og fin, og går over to etasjer. Den ligger i ambassadestrøket i Dhaka, som er det mest poshe stedet i byen ifølge vår kjære lærer Hans Hadders. Rommene er fordelt 2+2+2+1, og jeg og Julie havnet på rommet med dobbeltseng. Alle rommene har eget bad, og er store og fine. Her har vi også egen hushjelp, Rita, som gjerne vil gjøre alt for oss, og rydder så mye at vi ikke finner igjen tingene våre. Men hun er veldig søt da.
Etter den lange reisen var alle veldig slitne og sultne, men det tok en stund før vi kom oss opp fra sofaen og ut til butikken. Først fant vi ikke veien, men etter en liten sightseeing i nabolaget fant vi fram. Supermarkedet hadde godt utvalg, også av vestlig varer. Vel hjemme igjen så vi at vi ikke hadde fyrstikker til gasskomfyren, så Mari og Julie gikk ut for å kjøpe mens vi andre klarte oss med brødskiver i mellomtiden. En mann prøvde å selge dem én fyrstikk, men de endte opp med å måtte kjøpe 12 esker fordi én eske bare kostet 2 taka (13 taka er 1 kr), og ingen av selgerne hadde veksel.
Etter å ha fått i seg litt mat ble alle enda mer døsige, men vi holdt oss våkne utover kvelden for ikke å snu døgnet helt. Senere var senga god å ha, og vi fikk oss tolv timers velfortjent søvn.
Tirsdag ble vi hentet av sjefen for student welfare, en veldig søt dame som heter Jill. Først dro vi for for å få oss medlemskap på Nordic club, et sted med basseng, restaurant, treningstilbud og spa, som ligger rett i nærheten av der vi bor. Blir nok godt å slappe av der innimellom!
Så skulle vi ordne lokale SIM-kort, men det var lettere sagt enn gjort. Et omfattende skjema måtte fylles ut, og du måtte ha både pass og bilde for å registrere deg. Dessuten måtte skjemaet ikke bare undertegnes, men også bekreftes med fingeravtrykk. Men det hele ordnet seg til slutt, etter mye fram og tilbake.
Organisasjonen har ordnet med en bil som skal kjøre oss fram og tilbake fra sykehuset hver dag. Men det er ikke bare bare å komme seg fram med bil i denne byen. Dhaka har ca 15 millioner innbyggere, det er folk overalt, og traffic jam hele dagen. Trafikken er totalt kaotisk, med biler, mennesker, rickshaws (sykkeldrosjer) og tuk-tuker (motoriserte rickshaws) om hverandre. En vei beregnet på tre felt har gjerne 5 biler i bredden, og folk tuter og hoier og skriker for å komme seg fram. Man kan bruke mange timer og mye irritasjon i kø. Men så er det alltid mye rart å se på mens man venter da.
Endelig framme på sykehuset møtte vi sjefen for sykepleierne Mohammad Ullah. En riktig trivelig kar, som ønsket oss hjertelig velkommen. Over lunsj fikk vi se noen filmsnutter om organisasjonen og snakket litt med ham, før det bar videre til registrering. Alt det formelle tok sin tid, og etterpå var det tid for te og møte med flere sentrale personer på sykehuset. Alle var utrolig hyggelige og gjestfrie, vi følte oss veldig velkomne. Opplegget virker veldig bra, og vi gleder oss til å lære mer om organisasjonen og sykehuset.
Etter en innholdsrik dag var det på tide å komme seg hjem. Vi hadde tenkt oss ut i byen for å se oss litt rundt og ordne litt forskjellig, men da det begynte å bli mørkt bestemte vi oss for bare å finne et sted å spise. Vi gikk på en indisk restaurant i nabolaget som vi var blitt anbefalt, og fikk masse god mat til en billig penge. En god avslutning på en spennende dag.
Bilder kommer etterhvert =)
Vilde
Du Vilde, du Vilde, er du på tur igjen?! :-D Hørest ut som et kjempeinteressant opplegg og ikke minst land! Håper du får kost deg og lært masse! ;-) Arti å kunne følge med på hva dere driver med der nede!
SvarSlettKlæm fra Ingunn :-)
Så koselig å lese! Merker jeg er super misunnelig! Håper dere koser dere videre :)
SvarSlettJada, jeg er nå på tur igjen ;), så her går det fort i svingene!
SvarSlettVi har det veldig fint, og lærer masse! Imorgen begynner vi for fullt etter en uke med introduksjon.
Håper alt er bra med dere hjemme ;)
Kjære Vilde!
SvarSlettJeg prøver meg på en kommentar igjen, kanskje den blir lagt inn nå. Her i Oslo er det nå snø både på bakken og i trærne. Har ikke vært ute på ski foreløpig. Mye jobbing for tiden. Bendik hjelper meg med å rydde fyrrommet slik at jeg kan engasjere rørlegger til å legge om rørene.
Håper du har det supert fremdeles!. Klem, Janiche