ICDDR,B

Vi har fått omvisning på de ulike avdelingene ICDDR,B har på sitt hovedsykehus i Dhaka, hvor vi tilbringer det meste av tiden vår. Organisasjonen er opptatt av å ha et tilbud til fattige mennesker; alle har rett på helsehjelp, og all behandling er gratis. De driver til tross for navnet ikke bare med forskning og behandling av diaresykdommer, selv om dette er hovedfokuset.

Sykehuset har egen blodbank, som for det meste leverer til akuttavdelingen og langtidsavdelingen samt noen statlige sykehus i nærheten. De prøver å rekruttere blodgivere fra samfunnet generelt, men det er vanskelig og de fleste donorene er derfor pasientens familie eller ansatte og deres familier.

ICDDR,B driver den eneste hiv/aids-sengeposten i Bangladesh. Poliklinikken startet i 2002, og her driver de med testing, veiledning, og forebyggende kampanjer. I gjennomsnitt har de 4-6 personer innom daglig. Prevalensen i samfunnet er mindre enn 1%, men med så stor befolkning er det likevel snakk om mange mennesker, og mørketallene er nok store.
I 2008 fikk de også sengepost for de mest alvorlige pasientene, med ni sengeplasser. Hiv-pasienter er utsatt for stor stigmatisering  i Bangladesh, og sjefssykepleieren fortalte at de også hadde vært redde og skeptiske da de startet opp, men etter at de hadde fått opplæring rundt sykdommen var det ikke skummelt og tabu lenger.

I mottaket i hovedbygningen blir pasientene vurdert av en sjefssykepleier og fordelt etter hvor alvorlig dehydrerte de er.  Sykehuset har de siste årene blitt papirløst, og hver pasient får et kort med en kode som scannes. All informasjon registreres digitalt, noe som gjør at organisasjonen har tilgang på enorme mengder informasjon og statistikk som kan brukes til videre forskning og utvikling av behandling. Rundt 80 % av alle pasientene er barn, og behandlingen de får på sykehuset har redusert dødeligheten av diaresykdommer betraktelig, spesielt for barn under 5 år. I 2007 var 110.000 personer innom sykehuset, og rundt 35.000 av disse ville dødd uten deres hjelp.

De alvorlig dehydrerte pasientene blir lagt rett i seng på mottaket og får intravenøs væske i løpet av minutter. Disse sykepleierne er gode til å stikke! Folk som nærmest er bevisstløse og holder på å gå i sjokk ved ankomst, kan sitte oppe og snakke etter kort tid med intensiv væskebehandling. Mange kan reise hjem neste dag.

Outpatient department (OPD) er en liten avdeling for pasienter som etter ankomst i mottaket er vurdert som ikke dehydrerte. Her får de Oral Rehydration Solution (ORS), som er en enkel blanding av vann, sukker og salt. Dette binder væske i kroppen og forebygger dermed dehydrering. De får opplæring i hvordan det brukes, og hvordan det enkelt kan lages hjemme. I tillegg får de litt å spise og informasjon om hvordan de kan lage enkel og næringsrik mat til barna. Etter noen timer sendes de hjem igjen.

Short Stay Unit tar imot de pasientene som viser noe tegn til dehydrering, og trenger observasjon en kortere periode. Gjennomsnittlig liggetid er 12-24 timer. Her får de også opplæring om ORS og næringsrik mat, slik at de kan klare seg bedre hjemme. Avdelingen har 95 senger, og det er som regel ganske fullt. På nesten 100 pasienter har de tre sykepleiere på vakt, så det er travle dager!

Pasienter med andre komplikasjoner i tillegg til diare, blir innlagt på Longer Stay Unit. Det kan for eksempel være alvorlig underernæring, lungebetennelse eller andre problemer. De har også en egen avdeling for svært underernærte barn, hvor mor og barn får intensiv behandling og opplæring over 2 uker. Bare 4-5% av alle pasientene havner på Long Stay, altså er det veldig lite som skal til for å hjelpe de aller fleste!

Det enkle er ofte det beste, det er fantastisk å se alle menneskene de hjelper og liv de kan redde når det står om minutter! Arbeidet nytter, og de gjør en stor forskjell!